Strandflate er det låge landet og det grunne kystnære sjøområdet som er typisk for det norske kystlandskapet frå Stavanger i Rogaland til Magerøya i Finnmark. Strandflata høyrer med til dei landformene som er mest karakteristiske for Noreg, og er hovudsakleg utvikla i kvartærtida. Denne typen landskap finst òg i andre arktiske og antarktiske område som har vore eller er nedisa, til dømes Grønland og Svalbard. Strandflate er eit faguttrykk innan geomorfologi og blir brukt i faga geologi og geografi.[1]