Den maronittiske kyrkja | |||
Våpenet til det maronittiske patriarkatet | |||
Hovudkontor | Bkerké kloster | ||
---|---|---|---|
Nettstad | http://bkerki.org/ |
Den maronittiske kyrkja (eller Den maronittisk-katolske kyrkja; Den maronittiske gresk-katolske kyrkja) er ei av 23 særkyrkjer i den katolske kyrkja. Kyrkja følgjer den bysantinske ritusen og brukar syrisk og arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhovud. Den maronittiske kyrkja har kring 3 100 000 tilhengarar, dei fleste i Midtausten, Sør- og Nord-Amerika. Ho utgjer ei av dei viktigaste religiøse gruppene i Libanon, der rundt 21 % av folkesetnaden er maronittar.
Kyrkja går tilbake til heilage Maron, som levde kring 400. Ho byrja med klosterordenen han grunnla. På 600-talet utvikla maronittane seg til ei eiga kyrkje, ettersom dei var tilhengarar av monoteletismen. Patriarken, Yuhanna Marun, sigra over keisar Justinian II av Bysants. På 1100-talet gjekk kyrkja inn i ein kommunion med pavestolen.
Kyrkja har politisk sett spelt ei stor rolle i nyare tid. Den libanesiske borgarkrigen på 1900-talet stod for ein stor del mellom maronittane og muslimane. Ifølgje nasjonaltraktaten skal presidenten i Libanon vera maronitt, medan statsministeren skal vera sunni-muslim, formannen i parlamentet sjia-muslim og viseformannen drusar.
Kyrkja er leia av den maronittiske patriarken av Antiokia, som no har sete i klosteret Bkerké i utkanten av Jounieh nord for Beirut. Patriarken sidan 2011 er kardinal Bechara Boutros al-Rahi.
Sølibat er ikkje eit krav for prestane, men for biskopane og patriarkane.