Dub | |||
| |||
Stilmessig opphav | |||
---|---|---|---|
Kulturelt opphav | Seint 1960-tal på Jamaica | ||
Typiske instrument | |||
Avleidde former | |||
Undersjangrar | |||
Blandingssjangrar | |||
Dub er ein musikksjanger[1] som utvikla seg frå reggae i 1960-åra. Han er ofte rekna som ein undersjanger av reggae,[2] men kan også seiast å ha utvikla seg vidare enn opphavssjangeren.
Musikk innan sjangeren omfattar hovudsakleg instrumentale remiksar av tidlegare innspelingar.[3] Han blir utforma gjennom kraftig manipulering og omforming av desse, som regel ved å ta ut vokalane og vektleggja tromme- og basspartia - dette grunnsporet blir også kalla ein riddim. Andre teknikkar kan vera å leggja inn kraftige ekko, klang (reverb) og spreidd dubbing av vokal- eller instrumentalbitar frå den opphavlege versjonen eller andre verk. Dub var ei tidleg form av populær elektronisk musikk.[4]
Pionerar innan dub var Osbourne «King Tubby» Ruddock, Lee «Scratch» Perry, Errol «ET» Thompson[2] som saman med andre skipa sjangeren på slutten av 1960-talet. Ein annan pioner, Augustus Pablo, har fått æra for å ta i bruk melodika i dub. Utanfor danselokala eksperimenterte folk også på miksebord, til dømes av produsentane Clive Chin og Herman Chin Loy.[5] Desse produsentane, særleg Ruddock og Perry, såg på miksebordet som eit anna instrument som kunne manipulera spor til å bli noko heilt anna.
Dub har påverka mange andre musikksjangrar, som rock (særleg undersjangeren post-punk og andre former for punk[6]), pop,[7] hip-hop,[6] disco og dei seinare sjangrane house,[8] techno,[8] ambient,[8] elektronisk dansemusikk[9] og trip-hop.[8] Dub la grunnlaget for jungle og drum and bass.[10][11][12] Tradisjonell dub har overlevd, og ein del av pionerane, som Lee «Scratch» Perry og Mad Professor, har fortsett å laga nytt materiale.