Erobringa av Gibraltar

Erobringa av Gibraltar
Del av den spanske arvefølgjekrigen

Gibraltar hamn. Stikk av Gabriel Bodenehr, ca. 1704
Dato 1. til 3. august 1704
Stad Gibraltar
36°08′23″N 5°21′14″W / 36.13971°N 5.353872°W / 36.13971; -5.353872
Resultat Dei allierte erobrar Gibraltar
Partar
 Spania  England

 Dei sameinte Nederlanda
 Austerrike
Pro-Habsburg Spania[1][2]

Kommandantar
Flagget til Spania Diego de Salinas Flagget til Habsburgmonarkiet prins Prins Georg av Hessen
Flagget til England George Rooke
Flagget til England George Byng
Styrkar
~430[3] 63 skip
2 000+ marinesoldatar og sjømenn[4]
Tap
Mindre 60 drepne, 200 skadde[5]
Den spanske arvefølgjekrigen
Flamske og rhinske felttog
Friedlingen – Kehl – Ekeren – Höchstädt – Speyerbach – Schellenberg – Blenheim – Elixheim – Ramillies – Stollhofen – Oudenarde – Beachy Head – Lizard Point – Wijnendale – Lille – Malplaquet – Bouchain – Denain

Italienske felttog
Carpi – Chiari – Cremona – Luzzara – Cassano – Nice – Calcinato – Torino – Castiglione – Toulon – Gaeta – Cesana – Campo Maior – Siracusa
Spanske og portugisiske felttog

Cádiz – Vigobukta – Cap de la Roque – Gibraltar – Ceuta – Málaga – Cabritaneset – Montjuïc – 1. Barcelona – Badajoz – 2. Barcelona – Santa Cruz de Tenerife – Almansa – Xàtiva – Ciudad Rodrigo – Tortosa – Menorca – La Gudina – Almenar – Saragossa – Brihuega – Villaviciosa – 3. Barcelona

Erobringa av Gibraltar av engelsk-nederlandske styrkar for Storalliansen skjedde mellom 1. og 3. august 1704 under den spanske arvefølgjekrigen. Sidan byrjinga av krigen hadde dei allierte sett seg om etter ei hamn på Den iberiske halvøya for å kontrollere Gibraltarsundet og nytta hamna for marineoperasjonar mot den franske flåten vest i Middelhavet. Eit forsøk på å erobre Cádiz hadde mislukkast i september 1702, men etter at den allierte flåten hadde suksess i Vigobukta i oktober det året kom Dei maritime maktene fram som den dominerande marinestyrken i regionen. Dette var med på å overtale den portugisiske kongen Peter II, om å bryte alliansen sin med Frankrike og Spania, og alliere seg med Storalliansen i 1703. No med tilgang til den portugisiske hamna i Lisboa, kunne dei allierte flåtane drive felttog i Middelhavet, og utføre operasjonar som støtta den austerrikske Habsburg-kandidaten til den spanske trona, erkehertug Karl, kjend som Karl III av støttespelarane sine i Spania.

Prins Georg av Hessen-Darmstadt representerte Habsburg i regionen. I juni 1704 mislukkast prinsen og admiral George Rooke, kommandanten til den største allierte flåten, å ta Barcelona for «Karl III». Rooke unngjekk så presset frå sine allierte om å gjere eit nytt forsøk på å ta Cádiz. For å kompensere for mangelen på suksess avgjorde dei allierte kommandantane å gjere eit forsøk på å erobre Gibraltar, ein liten by på den spanske sørkysten. Etter kraftig bombardement og etter at britisk og nederlandske marinesoldatar og sjømenn gjekk i land, overgav guvernør Diego de Salinas Gibraltar og den vesle garnisonen den 3. august. Tre dagar seinare gjekk prins Georg inn i byen for Karl III. I tilfelle Karl III kom til å mislukkast i å avsetje Filip V som konge av Spania, skulle Gibraltar formelt avståast til Storbritannia med vilkåra i Utrecht-traktaten i 1713. Den dag i dag er Gibraltar framleis ein del av Storbritannia.

  1. Referansefeil: Ugyldig <ref>-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet francie115
  2. Kramer, Johannes (1986). English and Spanish in Gibraltar. Buske Verlag, s.10, note 9. ISBN 3-87118-815-8
  3. Francis: The First Peninsular War: 1702–1713, 114. Gibraltar garrison held 80 men. Militia and inhabitants supplied another 350. (Sources vary slightly)
  4. Referansefeil: Ugyldig <ref>-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet trevelyan410
  5. Trevelyan: England Under Queen Anne: Blenheim, 414. Almost all these casualties were taken when the fort near the New Mole blew up.

From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Tubidy