Kvadrupelalliansekrigen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Slaget ved Cape Passaro, 11. august 1718 av Richard Paton (olje på lerret, 1767) | |||||||
| |||||||
Partar | |||||||
Spania | Storbritannia Frankrike Det tysk-romerske riket Dei sameinte Nederlanda Savoie | ||||||
Kommandantar | |||||||
Markien av Lede Hertugen av Montemar Hertugen av Ormonde Antonio Castañeta |
Hertugen av Berwick Count de Mercy Lord Cobham Sir George Byng Hertugen av Savoie | ||||||
Tap | |||||||
4 350 drepne eller skadde[1] | 11 250 austerrikarar drepne eller skadde 6 000 britar drepne eller skadde 3 000 franskmenn drepne og skadde 2 250 sardarar drepne eller skadde 1 500 nederlendarar drepne og skadde[1] |
Sardinia – Sicilia – Castellamare – 1. Palermo – Kapp Passaro – 1. Messina – Milazzo – Fuenterrabía – Glen Shiel – Francavilla – Roses – Pensacola – 2. Messina – Vigo – Kapp St. Vincent – 2. Palermo – Sferracavallo – La Seu d'Urgell – Nassau |
Kvadrupelalliansekrigen (1718–1720) var ein krig som følgje av ambisjonane til kong Filip V av Spania, kona hans Elisabeth Farnese og sjefsministeren Giulio Alberoni om å ta attende territoria i Italia og gjere krav på den franske trona. Spania tapte krigen mot ein allianse av Storbritannia, Frankrike, Austerrike (då ein stat i Det tysk-romerske riket) og Dei sameinte Nederlanda. Savoie vart seinare med i koalisjonen som ein femte alliert. Sjølv om kampane byrja så tidleg som i 1717, starta ikkje krigen formelt før desember 1718. Han vart avslutta med freden i Haag.