Lesekunne

Lesing og skriving i ein illustrasjon frå 1810.

Lesekunne er evna til å lesa og skriva. I noko utvida forstand kan lesekunne òg omfatta evna til å forstå eit språk ved lytting og å tale språket. Lesekunne er innfallsporten til vidare utdanning, som er rekna som ein av SN sine menneskerettar.

I moderne samanheng reknar me nokon for å ha lesekunnskap om dei er ein funksjonell lesar, det vil seie er i stand til å lesa og skriva på eit nivå som tillèt normal kommunikasjon og som gjer det mogleg å forstå og kommunisera tankar og delta i eit skriftbrukande samfunn. Til motsats er ein som har lita eller inga lesekunne ein (funksjonell) analfabet. Mellom det å vere ein funksjonell lesar og å vere analfabet finst det ei gruppe som er i stand til å lesa enkle tekstar, men som ikkje vil kunne handtera vanskelege tekstar og som har problem med å sjølv uttrykkje seg skriftleg.

Lesekunne blir gjerne rekna som ein viktig del av menneskeleg kapital, både i arbeidslivet og i samfunnet generelt, fordi dei generelt har høgare sosio-økonomisk status og betre helse enn analfabetar.

Delen av analfabetar i verda blei halvert frå 1970 til 2005, og er venta å fortsetja å gå ned.
Kart som viser delen av lesekunnige i kvart land. Raudfarge viser at halvparten eller meir av folkesetjinga ikkje kan lesa og skriva. Blåfarge viser at 95-100 % er lesekunnige.
Nedgang i analfabetisme i Frankrike for generasjonane fødd frå 1720 til 1885.

From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Tubidy