Neil Young

Neil Young
Young spelar i Oslo i 2009
Fødd	12. november 1945 (78 år) Toronto i Ontario i Canada
Fødestad	Toronto
Fødenamn	Neil Percival Young
Alias	Bernard Shakey,[1] Phil Perspective, Shakey Deal, Clyde Coil, Shakey, Joe Yankee,[1] Joe Canuck[1]
Opphav	Winnipeg i Manitoba i Canada
Aktiv	1960 til i dag
Sjanger	Folkrock rock countryrock hardrock grunge
Instrument	Gitar, vokal, munnspel, keyboard, piano
Kjende instrument	«Old Black» Gibson 1956 Les Paul Goldtop Martin D-45 Martin D-28
Stemmetype	tenor
Tilknytte artistar	The Squires, The Mynah Birds, Buffalo Springfield, Crosby, Stills, Nash & Young, Crazy Horse, The Stray Gators, The Stills-Young Band, The Ducks, Northern Lights, Pearl Jam, Booker T. Jones, Phish, Dave Matthews
Plateselskap	Reprise, Motown, Geffen
Verka som	Musikar, låtskrivar, produsent, filmmanuskriptforfattar, regissør
Far	Scott Young
Gift med	Susan Acevento, Pegi Young, Daryl Hannah
Sambuar med	Carrie Snodgress
Prisar	offiser av Order of Canada, MusiCares Person of the Year, Rock and Roll Hall of Fame, MTV Video Music Award for Video of the Year, Canadian Music Hall of Fame, Juno Award for Album of the Year, Jack Richardson Producer of the Year Award, Juno Award for Adult Alternative Album of the Year, Grammy Award for Best Boxed or Special Limited Edition Package, Grammy Award for Best Rock Song, Juno Humanitarian Award, Juno Award for Adult Alternative Album of the Year, Juno Award for Artist of the Year, Grammy Hall of Fame Award, Canada’s Walk of Fame, Americana Award for Artist of the Year, Order of Manitoba

Neil Percival Young,^[2] OC,^[3] OM^[4] (fødd 12. november 1945) er ein kanadisk musikar og låtskrivar som vert rekna som ein av dei viktigaste musikarane i sin generasjon.^[5] Young starta solokarrieren sin i Canada i 1960, før han flytta til California i 1966, der han var med på å starte bandet Buffalo Springfield i lag med Stephen Stills. Seinare vart han medlem av Crosby, Stills & Nash som den fjerde medlemmen i 1969. Han la så ut på ei suksessrik og kritikarrost solokarriere. Debutalbumet hans kom ut i 1968 og karrieren hans har sidan gått over 40 år og over 30 album der han har utforska mange forskjellige musikkstilar.^[5] Nettsida til Rock and Roll Hall of Fame skildrar Young som «ein av dei største låtskrivarane og musikarane i rock and roll».^[6] Han er innlemma i Rock and Roll Hall of Fame to gonger, først som soloartist i 1995 og sidan som medlem av Buffalo Springfield i 1997.^[7]

Musikken til Young er prega av den særeigne gitarstilen^[8][9][10] og den spesielle falsett/tenor-stemma hans.^[11][12] Sjølv om han òg spelar andre instrument, som piano og munnspel, er det den elektriske og akustiske gitarspelinga som definerer det varierte, grove og melodiske lydbiletet hans. Young har eksperimentert med forskjellige musikkstilar, som swing og elektronisk musikk, er han mest kjend for akustisk folkemusikk og countryrock, eller forsterka hardrock i samarbeid med bandet Crazy Horse. Young har òg nytta element frå nyare stilar som alternativ rock og grunge. Han har påverka grunge såpass mykje at han har vorte kalla «Gudfaren til grunge».^[13]

Young har regissert (eller vore med-regissør) fleire filmar under psevdonymet Bernard Shakey, mellom anna Journey Through the Past (1973), Rust Never Sleeps (1979), Human Highway (1982), Greendale (2003) og CSNY/Déjà Vu (2008).

Young har vore ein frimodig talsperson for miljøsaker og velferda til småbønder, og var i 1985 med på å grunnleggje veldedigheitskonserten Farm Aid. I 1986 var Young med på støtte The Bridge School,^[14] ein utdanningsorganisasjon for barn med store verbale eller fysiske funksjonshemmingar, og heldt årleg konsertane Bridge School Benefit i lag med kona Pegi Young. Young har tre born. Sønene Zeke (i lag med skodespelarinna Carrie Snodgress) og Ben som har cerebral parese og dottera Amber Jean. Young bur i dag på ranchen sin i La Honda i California. Sjølv om han har budd nord i California sidan 1970-åra og ofte syng om amerikanske tema, er han framleis kanadisk borgar.^[15] 14. juli 2006 fekk Young Order of Manitoba.^[4] Den 30. desember 2009 vart han offiser i Order of Canada.^[3]

1. ↑ ^{1,0 1,1 1,2} Charlie Rose video: "Neil Young."
2. ↑ McDonough, Jimmy (2002) s. 37
3. ↑ ^{3,0 3,1} «Governor General Announces 57 New Appointments to the Order of Canada». Office of the Secretary to the Governor General. 30. desember 2009. Henta 19. oktober 2010. 
4. ↑ ^{4,0 4,1} «Lieutenant Governor's Awards». Lieutenant Governors office of Manitoba. 2009. Henta 19. oktober 2010. 
5. ↑ ^{5,0 5,1} [1] Neil Young. Thomas Erlewine, Stephen. allmusic.
6. ↑ rockhall.com - Neil Young - Biography. Henta 19. oktober 2010.
7. ↑ «Rock and Roll Hall of Fame inductee-list». The Rock and Roll Hall of Fame og Museum. 2009. Henta 19. oktober 2010. 
8. ↑ «Neil Young's Passionate Gitar Playing Sparks Rock Arena». Los Angeles Daily News. 14. september 1993. 
9. ↑ Brinn, David (30. mai 2006). «Disc Reviews». Jerusalem Post. Henta 19. oktober 2010. 
10. ↑ Surkamp, David (15. september 1992). «Internal Fire From Neil Young Lights The Stage». St. Louis Post-Dispatch. s. 4D. 
11. ↑ Miller, Edward (2003). «The Nonsensical Truth of the Falsetto Voice: Listening to Sigur Rós». Popular Musicology Online. ISSN 1357-0951. Henta 19. oktober 2010. 
12. ↑ Sinclair, Scott (4. april 2009). «Neil Young - Fork In The Road». Popular Musicology Online. Arkivert frå originalen 25. september 2012. Henta 19. oktober 2010. 
13. ↑ Echard, William (2005). Neil Young og the Poetics of Energy. Indiana University Press. s. 43. ISBN 9780253217684. 
14. ↑ Welcome to The Bridge School
15. ↑ «Resurrection of Neil Young, Continued». Time. 28. september 2005. Arkivert frå originalen 14. november 2012. Henta 20. mai 2010.