Planeten Venus

Venus
Baneparametrar (Epoch J2000)
Store halvakse 108 208 926 km
0,72333199 AE
Banens omkrins 680 000 000 km
4,545 AE
Eksentrisitet 0,00677323
Perihel 107 476 002 km
0,71843270 AE
Aphel 108 941 849 km
0,72823128 AE
Omløpsperiode 224,70096 d
(0,6151977 år)
Synodisk periode 583,92 d
Gjennomsnittleg banefart 35,020 km/s
Maks. banefart 35,259 km/s
Min. banefart 34,784 km/s
Banehelling 3,39471°
(3,86° til solekvator)
Lengda til
oppstigande knute
76,68069°
Perihelargument 54,85229°
Talet på satellittar 0
Fysiske eigenskapar
Diameter ved ekvator 12 103,7 km
(0,949 · jordas)
Overflateareal 4,60·108 km2
(0,902 jordklodar)
Volum 9,28·1011 km3
(0,857 jordklodar)
Masse 4,8685·1024 kg
(0,815 jordklodar)
Snitt tettleik 5,204 g/cm3
Ekvatorial tyngdekraft 8,87 m/s2
(0,904 g)
Unnsleppingsfart 10,36 km/s
Rotasjonsperiode -243,0185 d
Rotasjonsfart 6,52 km/t (ved ekvator)
Aksehelling 2,64°
Rektasensjonen
til nordpolen
272,76° (18 t 11 min 2 s) [1]
Deklinasjon 67,16°
Albedo 0,65
Overflatetemp*
min* snitt maks
228 K 737 K 773 K
(* minimumstemperaturen refererer berre til toppen av skylaga)
Atmosfærisk samansetting
Atmosfærisk trykk 9 321,9 kPa
Karbondioksid 96%
Nitrogen 3%
Svoveldioksid spor
Vassdamp spor
Karbonmonoksid spor
Argon spor
Helium spor
Neon spor
Karbonylsulfid spor
Hydrogenklorid spor
Hydrogenfluorid spor

Venus (symbol: ♀) er den andre planeten i solsystemet vårt om ein startar ved sola. Han er kalla opp etter kjærleiksgudinna Venus frå romersk mytologi.

Venus vert gjerne kalla tvillingplaneten til jorda, av di jorda og Venus har omtrent same storleik og masse. Venus er lett å få auge på på himmelen, og menneska har kjend til han i uminnelege tider.

Banen er nesten sirkulær og middelavstanden frå sola er 0,7 gonger middelavstanden til jorda. Omlaupstida til planeten, Venusåret, er 225 dagar. Ettersom Venus er nærare sola enn jorda er, står ho aldri langt frå sola på himmelen sett frå jorda. Difor ser ein ofte planeten som ei klar stjerne like før soloppgang eller like etter solnedgang. Venus har difor vorte kalla både morgonstjerna og kveldsstjerna. I Hellas i antikken var Hesperos og Fosforos mytologiske personifiseringar av dei to. Venus kan stundom vere så klår at ho er synleg om dagen og har ein maksimal storleiksklasse på −4,4. På nattehimmelen er det berre månen som lysar sterkare enn Venus, men sjølv har planeten ingen eigen måne. Akkurat som månen, så viser Venus fasar

Overflata til Venus
  1. [1]

From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Tubidy