Back Ryn Afrikaans Rhein ALS ራይን ወንዝ Amharic Río Rin AN Rīn ANG راين Arabic نهر الراين ARZ ৰাইন Assamese Ríu Rin AST Райн AV
| Rhinen Rhein | |||
| elv | |||
 | |||
| Namneopphav: Proto-indo-europeisk rot *reie- («å flytte, flyte, springe») | |||
| Land |  Tyskland,  Austerrike  Liechtenstein,  Sveits  Frankrike,  Nederland
| ||
|---|---|---|---|
| Nedslagsfeltet | Luxembourg, Belgia | ||
| Del av | Rhin-bassenget, grensa mellom Frankrike og Tyskland, grensa mellom Liechtenstein og Sveits, grensa mellom EU og Sveits, grensa mellom Tyskland og Sveits, grensa mellom Austerrike og Sveits | ||
| Nedslagsfelt | 185 000 km² | ||
| Lengd | 1 233 km | ||
| Middelvassføring | 2 300 m³/s | ||
| Hovudkjelde | Vorderrhein | ||
| - stad | Tomasee ("Lai da Tuma"), Surselva, Graubünden, Sveits | ||
| • høgd | 2 345 moh. | ||
| - koordinatar | 46°37′57″N 8°40′20″E / 46.63250°N 8.67222°E | ||
| Sekundærkjelde | Hinterrhein | ||
| - stad | Paradiesbreen, Graubünden, Sveits | ||
| Samløp | Reichenau | ||
| - stad | Tamins, Graubünden, Sveits | ||
| • høgd | 596 moh. | ||
| - koordinatar | 46°49′24″N 9°24′27″E / 46.82333°N 9.40750°E | ||
| Munning | Nordsjøen | ||
| - stad | Hoek van Holland, Rotterdam, Nederland | ||
| - koordinatar | 51°58′54″N 4°4′50″E / 51.98167°N 4.08056°E | ||
 Rhinen 51°58′51″N 4°05′35″E / 51.980833333333°N 4.0930555555556°E | |||
 Rhinen er ei av dei viktigaste elvane i Europa.
| |||
| Wikimedia Commons: Rhine | |||
| [1] | |||
Rhinen (nederlandsk Rijn, tysk Rhein, fransk Rhin, italiensk Reno, romansk Rein), stundom kalla Rhinelva, er ei av dei lengste og viktigaste elvene i Europa med ei lengd på 1 230 km og med ei middelvassføring på meir enn 2 300 kubikkmeter per sekund. Namnet på Rhinen kjem av det keltiske ordet Renos, som tyder «ho/den som strøymer».
Rhinen og Donau danna det meste av den nordlege grensa i Romarriket, og sidan dei dagar har Rhinen vore ei viktig transportåre, der ein frakta varer langt innover på kontinentet. Ho har mange gongar vore grunnlaget for regionale og internasjonale landegrenser. Dei mange slotta og prehistoriske festningane som ligg langs elva vitnar om at ho lenge har vore ein viktig vassveg. Elvetrafikken kunne stoppast på desse stadane, vanlegvis for å krevje toll, av staten som kontrollerte den delen av elva.
- ↑ Frijters and Leentvaar (2003)