Sentripetalkraft

Berg- og dalbanevogner vert pressa gjennom ei løkke ved at banen utøver ei sentripetalkraft på dei. Den reaktive sentrifugalkrafta på vognene, knytt til tregleiken deira, held dei i banen sin.
Figur 1: Eit enkelt døme på uniform sirkelrørsle. Ei kule bunden til ein rotasjonsakse som roterer mot klokka rundt ein bane med konstant vinkelsnøggleik ω. Snøggleiken til kula er ein vektor tangent til banen og endrar kontinuerleg retning.

Sentripetalkraft er ei kraft som gjer at ein lekam følgjer ein krum bane: ho er alltid ortogonal til snøggleiken til lekamen, mot det momentane senteret for krumminga til banen.[1][2] Uttrykket sentripetalkraft kjem frå dei latinske orda centrum («senter») og petere («tendere mot», «sikte på»), som syner til at krafta er retta innover mot sentrum av krumminga til banen. Isaac Newton skildra det som: «Ei sentripetalkraft er krafta som gjer at lekamar vert trekte eller drivne fram, eller på ein eller annan måte går i retning mot eit punkt, med omsyn til eit senter».[3]

  1. Russelkl C Hibbeler (2009). «Equations of Motion: Normal og tangential coordinates». Engineering Mechanics: Dynamics (12 utg.). Prentice Hall. s. 131. ISBN 0136077919. 
  2. Paul Allen Tipler, Gene Mosca (2003). Physics for scientists og engineers (5th utg.). Macmillan. s. 129. ISBN 0716783398. 
  3. Felix Klein, Arnold Sommerfeld (2008). The Theory of the Top (Reprint with translators' notes of 1897 utg.). Boston, Mass.: Birkhäuser. s. 232. ISBN 0817647201. 

From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Tubidy