Sporvogn

Eit sporvognhjul er i prinsippet det same som eit toghjul. Ei skjene for sporvogn som køyrer i gater med bil- eller fotgjengartrafikk er utforma for å kunne leggjast slik at overflata av skjena ligg i plan med gatedekket. Den breie flata øvst til høgre på fotografiet er eigentleg den parten av sporvognsskjena som kan samanliknast med ei jarnbaneskjene. Det er her hjulet ruller, og rilla gjev plass til den flensen som hjulet er utstyrt med på innsida for å halde hjulet på skjena og styre vogna.
Reinsking av sporvekslarar for trikk som køyrer i gatene. Mykje av mekanismen ligg under gatedekket, anten sporvekslaren er styrt manuelt eller med motor.
Gråkallbanen i Trondheim.
Volkswagen Cargo-Tram i Dresden. Han fraktar delar til fabrikken Gläserne Manufaktur.
Leddsporvogn i Oslo.
Den tidlegare korntrikken i Oslo fotografert i 1945 på Bjølsen Valsemølle.
Foto: Oslo byarkiv
Trikkestall i Wien med trikkar av ulik alder framfor.

Ei sporvogn, ofte òg kalla trikk, er ei skjenegåande og vanlegvis elektrisk drive vogn eller vognsett for kollektivtransport (og unntaksvis godstransport) i og mellom byar. (For køyretøy med gummihjul i spor, sjå buss.)

Det finst reine motorvogner så vel som motorvogner med tilhengar. Moderne sporvogner er ofte leddvogner med eitt eller fleire ledd. Kraftkjelda er normalt elektromotorar som hentar straum frå leidningar hengde opp over vogna. I Bordeaux finst eit system som får straum frå ei nedgraven straumskjene. Eit tilsvarande system var i bruk i London fram til kring 1950. Det finst òg system der sporvognene blir trekte av ståltau (kabel) i bakken, kalla kabelsporvogn (som i San Francisco), eller har diesel-/bensinmotorar; det siste gjerne i kombinasjon med elektromotorar — sokalla hybridbanar. Dei fyrste sporvognene blei trekte av hestar.

Den fyrste sporvognlina i verda blei starta i Baltimore i Maryland i USA i 1828. Sporvogn var tidlegare eit populært transportmiddel i byar, men talet på sporvognliner i verda gjekk attende etter andre verdskrigen. Dei siste åra er talet på byar med sporvogn stigande.

Det er vanskeleg å trekkje absolutte skilje mellom sporvogn, bybane, t-bane, forstadsbane, duosporvogn og jarnbane.


From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Tubidy