Wollert Konow | |||
Wollert Konow om lag 1910 | |||
Fødd | 16. august 1845 Fana | ||
---|---|---|---|
Død | 15. mars 1924 (78 år) | ||
Statsborgar av | Noreg | ||
Parti | Venstre, Frisindede Venstre | ||
Yrke | politikar, bonde, godseigar | ||
Utdanna ved | Universitetet i Oslo | ||
Mor | Marie Louise Oehlenschläger | ||
Far | Wollert Konow | ||
Verv | Statsminister i Noreg 1910-1912 | ||
Føregangar | Gunnar Knudsen | ||
Etterfylgjar | Jens Bratlie | ||
Alle verv |
|
Wollert Konow (fødd 16. august 1845 på Stend i Fana, død 15. mars 1924 på Stend i Fana) var ein norsk politikar (V, FrV), brukseigar og Noregs statsminister i 1910-1912. Han var fast representant for Venstre på Stortinget frå 1880, der han markerte seg som ein del av den radikale fløya av venstremennene på tinget. Han sat i første omgang fast på Stortinget i tre periodar fram til 1889, og stod sentralt i striden om statsrådane sin møterett på Stortinget, den såkalla Statsrådssaka. Han vart seinare ein sentral kritikar av Sverdrup-regjeringa, som han og andre radikale venstremenn syntest var altfor moderat. Ved Stortingsvalet i 1888 var han ein av dei radikale venstremennene som vart «hogd ned» av dei moderate i Venstre og mista stortingsplassen.
Han kom attende som stortingsrepresentant i 1898, men vart permittert frå 1899 grunna dårlege økonomiske tilhøve ved møllebruket sitt på Stend. Med åra fekk han eit meir konservativt politisk syn, og var usamd med Venstre i mellom anna sosiale reformer og konsesjonslovene. Han var med på skipinga av Frisinna Venstre i 1909, og vart vald inn som stortingsrepresentant for partiet i 1910. Frisinna Venstre og Høgre gjorde eit godt val, og danna ei samarbeidsregjering med Konow som statsminister. Regjeringa var frå starten mislikt i Høgre-kretsar, og då Konow under ein tale til Bondeungdomslaget i 1912 omtala målsaka i positive vendingar, trekte Høgre-statsrådane seg frå regjeringa. Konow forsøkte fyrst å rekonstruere regjeringa, men måtte til slutt gå av.
Konow var ordførar i heimkommunen Fana i ei årrekkje, og arbeidde mykje for å betre samferdsla både i kommune og fylke. Han var også med på skipinga av Bergens Glasværk i 1875 og Fana Sparebank i 1878.